Mine krav til et firma er følgende:

1. det må selvfølgelig være i utlandet (for å unngå å bli beskattet rundt 45%-57% av det jeg tjener)
2. jeg må bruke stråmenn i stedet for min egentlige identitet (ellers gjelder en “gjennomskjæringsregel” som gjengitt i skattelovens paragraf 10-60. Hvorfor ikke Thorbjørn Jagland er omfattet av denne gjennomskjæringsregelen er ukjent. Men det er som kjent forskjell på far og katten.). “Stråmenn” kalles på engelsk for nominee shareholders, nominee directors og nominee secretaries. Mer om denne regelen har jeg gjort rede for i en annen bloggpost.
3. jeg må ha en fysisk kontoradresse i det landet jeg velger, mest for at dette skal virke 100% troverdig hvis noen gidder å sjekke, for eksempel ved å ringe.
4. alminnelig post og faks må videresendes til meg. Disse tjenestene er essensielle:

• dedicated Business Telephone Number
• Fax Number and fax forwarding service
• Professional Telephone Answering Service in your Company Name
• Message taking and forwarding by e-mail
• Mail forwarding service

1. jeg må ha en webside og en e-postadresse som ikke kan spores.
2. jeg må ha en bankkonto som enten står i stråmannens navn, eller som er et helt annet sted. Uansett – kontoen må være anonym og umulig å spore.
3. det er ikke så farlig om landet krever årlig regnskap eller andre oppgaveplikter, så lenge jeg får hjelp til å gjøre dette
4. jeg må ha full diskresjon rundt dette

Jeg har bestemt meg for å ta kontakt med en advokat her i landet som har greie på dette. Jeg har merket meg at følgende advokater muligens har spisskompetanse på etablering i utlandet:

• Rolf Saastad, Deloitte
• Stig A. Sperre, Deloitte
• Jørn A. Uggerud, Hjort DA
• Sverre Hveding, DLA Piper

Jeg sitter igjen med to hovedalternativer:

• Etablering i et lavskatteland. Her har jeg tenkt på Irland som har 10% skatt, oppgaveplikter, samarbeid med Norge. Et kjent og nært land.
• Etablering i et skatteparadis. Her har jeg tenkt på Seychellene, Afrikas minste land. Null skatt, ingen oppgaveplikt, full diskresjon. Et land som ligger langt borte og som jeg slett ikke kjenner til i det hele tatt.

Jeg har bestemt meg for å etablere en bedrift i hver av disse landene. Det er veldig billig (under ti tusen kroner for hvert land det første året, med absolutt alle av de åtte første punktene i denne bloggposten. Fra og med år nr 2 er prisen halvparten) og finner jeg ut at for eksempel Irland-firmaet er unødvendig, kan jeg bare legge det ned, noen erfaringer rikere.

På nyåret prater jeg med en advokat. Deretter kontakter jeg firmaer i utlandet som kan hjelpe meg med etableringen. Og så er jeg plutselig igang.

Dette blir spennende.

Drømmen om et skatteparadis Begrep som ”flagge ut” og “skatteparadis” nevnes stadig i norske medier. Men i virkeligheten setter det norske regelverket en rekke begrensninger på dette området.

- Ideen om skatteparadiset fungerer stort sett ikke sett fra et norsk ståsted. Regelverket rundt såkalte Nokus (Norsk- Kontrollert Utenlandsk Selskap) i lavskatteland reguleres strengt av skatteloven paragraf 10-60. Den sier at dersom nordmenn, eller norske selskaper alene eller sammen med andre, eier minst 50 prosent av et utenlandsk selskap, og selskapet har en effektiv skatt som er lavere enn to tredjedeler av norsk skatt, er det et Nokus- tilfelle. Den norske eieren beskattes da løpende for det utenlandske selskapets årlige inntekter, forteller Rolf Saastad, advokat i advokatfirmaet Deloitte.

Utgangspunktet for denne bloggposten finner du her: http://avis.dn.no/multimedia/archive/00032/Media_Planet-Etabler_32329a.pdf (side 13)