Rundt 17. mai var jeg nesten i mål. En e-post fra CIM Banque satte en foreløpig stopper for prosjektet mitt: E-posten fra banken fortalte at min sveitsiske bankkonto nå var åpnet. Men: For å få aktivert kontoen, måtte jeg overføre EUR/CHF/USD 5.000 til banken.

Dette fikk meg til å sette på bremsene. Jeg vil rett og slett ikke overføre 5000 euro til noen jeg aldri har hørt om tidligere.

Hva synes du, kjære leser, om holdningen min til dette? Er dette unødvendig skepsis? Eller tvertimot sunn skepsis?

Idag, 1. juli, har jeg bestemt meg for å overføre pengene, men at jeg da bruker VISA-kortet mitt. Viser det seg at dette er en stor bløff fra A til Å, kan jeg alltids ta kontakt med banken min, klage på transaksjonen og få tilbakeført beløpet.

Det hører med til historien at jeg har ringt CIM Banque et par ganger, og at det faktisk høres ut som en “ordentlig” bank.

Jeg har etablert firma på Seychellene. Det er SFM Offshore i Geneve i Sveits som har hjulpet meg med denne prosessen, og så langt må jeg si at dette firmaet virkelig har utmerket seg positivt. Mer om mine erfaringer med disse guttene kommer her på bloggen etterhvert som samarbeidet går seg til.

Firmaetableringen kostet EUR 2000, og er som beskrevet i min forrige post.

Nå kontrollerer jeg et firma på Seychellene. Jeg skriver “kontrollerer”, da firmaet formelt er eid og drevet av lokale stråmenn.

Thorbjørn Jagland har konto i Frankrike.

Jeg har imidlertid en bankkonto i Sveits, da diskresjonen er like god i Sveits som på Seychellene. Sveitsiske banker utsteder blant annet anonyme betalingskort der hverken firmanavn eller personlig informasjon står på kortet. (Bra når jeg skal begynne å kjøpe gull i USA hver måned! Pensjonsplanen min er nemlig at jeg skal kjøpe nok gull til å kunne bruke tre unser gull pr måned i tredve år, fra jeg er 70 til jeg er 100 år. Det var en diger digresjon som jeg kommer tilbake til i seinere innlegg her på bloggen.)

Adressen min er også i Sveits, noe som gjør det enklere og mer troverdig enn en afrikansk adresse.