• 1 dag (tilgjengelig neste arbeidsdag)
• Dårlig vekslingskurs: Bankkonto bør ha samme valuta som kort, for å hindre at banken gir deg dårlig kurs.
• Gebyr til banken: CHF 8 + 1%
• Gebyr til Travel-Cash: Ingen (såvidt jeg ser)

Test 2: Fra bank til Mastercard:

• 5 kalenderdager
• 3 arbeidsdager
• Dårlig vekslingskurs: Bankkonto bør ha samme valuta som kort, for å hindre at banken gir deg dårlig kurs.
• Gebyr: EUR 3 hos kortselskapet i “innbetalingsavgift” (top-up fee)

Test 3: Fra bank til Travel Cash-kort:

• 1 dag (tilgjengelig neste arbeidsdag), under 24 timer

Test 4: Bruk av Mastercard i nettbutikk:

• OK

Kortet er ikke anonymt, som tidligere antatt. Navnet mitt står på kortet. Feilstavet.

Jeg skal fylle dette nye debetkortet opp fra nettbanken og prøve å kjøpe noe småtteri i utlandet. Kanskje en DVD. Funker det, prøver jeg å kjøpe litt sølv fra APMEX og sende varene til Norge via Jetcarrier. Funker dette, er prosjektet “fullbragt”, for å si det på høynorsk.

Geir Abelseth var en slik mann.

Abelseth var direktør for Software Innovation på siste halvdel av nittitallet. Software Innovation var et programvare- og konsulentselskap i IT-bransjen med 2-300 ansatte og like mange millioner i årlig omsetning.

Kort fortalt eide Abelseth noen firmaer som ble kjøpt opp av Software Innovation. Og pengene ble overført til konto i en bank i et skatteparadis. Han overførte over 100 millioner kroner på denne måten. Eller “lurte unna” som det heter i norske mediers sosialdemokratiske sjargong.

Abelseth ble tatt og dømt til fengsel. Det var et bokettersyn hos Software Innovation som satte myndighetene på sporet av transaksjonene. Likningskontoret meldte fra til Skattedirektoratet. Skattedirektoratet meldte fra til Økokrim. Og saken kom raskt opp for retten.

Hva kan vi lære av dette?  Hvor trådte Abelseth feil?

Aldri bland inn Norge i den utenlandske bankkontoen din! Aldri overfør penger fra noe sted i Norge til den utenlandske bankkontoen din! Aldri be dine norske kunder om å overføre penger til den utenlandske bankkontoen din! Og skal du bruke de utenlandske pengene dine i Norge, skal du alltid gå via et anonymt debetkort, kredittkort eller Travel Cash-kort.

Det utenlandske firmaet og den utenlandske bankkontoen din skal være en hemmelighet som ingen behøver å vite om.

Har du norske kunder, skal du registrere et firma i Norge som er “squeaky clean” og som gjør alt pinlig korrekt ovenfor det offentlige.

“What happens in Norway, stays in Norway.”

For deg som har tenkt å gjøre det samme, har jeg laget en grei og kortfattet oppskrift. Denne oppskriften finner du her.

Jeg ønsker deg lykke til med satsningen og med å bli like økonomisk uavhengig fra den norske staten som mønsternordmannen Thorbjørn Jagland. Han har oppnådd det vi alle forsøker på, og er vårt alles store forbilde.

Hvordan stifte firma og åpne bankkonto i utlandet

Mange har en drøm om å bli rike. Noen ønsker seg luksus, noen ønsker seg den sikkerheten og tryggheten som penger gir. Noen jager etter den bekreftelsen penger gir.

Prøver du å bli rik i Norge, oppdager du ganske fort at staten inndrar rundt halvparten av det du tjener. Dette gjør det mye vanskeligere å komme seg “ovenpå”: Halvparten av det du tjener går bort i skatt. Den andre halvparten bruker du på livets trivialiteter som mat, bolig og andre nødvendigheter. Et høyt skattetrykk kombinert med mange stønadsordninger gjør at du gjerne ender opp på en stønadsordning i tillegg til lønna di.

Har du noen gang prøvd å betale ned gjeld? Det er så og si umulig å komme ovenpå, fordi halvparten hele tiden forsvinner ut igjen i skatt.

La oss bare være ærlige med oss selv med en gang: Den eneste måten du kan bli rik på, er å drive ditt eget firma. Dette firmaet kan du drive på heltid, eller i tillegg til en “alminnelig” jobb. Lønnstakere blir aldri rike, rett og slett fordi den ressursen de selger (sin egen tid) er knapp. Du kan normalt ikke jobbe mer enn 70-80 timer i uka.

Våre to problemer er altså at 1) at vi som lønnstakere har begrenset tid og 2) at staten drar inn alt vi ellers kunne ha spart.

Løsningen er å 1) jobbe for oss selv, enten i tillegg til eller i stedet for å være lønnstaker og 2) å unngå skatt.

Men er det i det hele tatt mulig for en nordmann å sette seg selv i en slik posisjon?

Utgangspunktet for hele denne bloggen min er vår felles venn, mønsternordmannen Thorbjørn Jagland: Han bor i Frankrike, tjener 2.200.000 kroner i året (inklusive frynsegoder) og betaler ikke skatt.

Denne artikkelen vil hjelpe deg halvveis til å posisjonere deg i samme situasjon som vår landsmann Thorbjørn Jagland. Pengene må du tjene selv, men jeg hjelper deg med å beholde pengene.

1. Ny e-postadresse

Først og fremst må du lage en ny e-postadresse som kun skal benyttes til dette formålet. Husk at du bør skille ditt eget privatliv, din egen norske virksomhet (hvis du har det) og arbeidsgiveren din fra Jagland-prosjektet ditt! Jeg anbefaler Gmail.

Prosessen med å stifte firma og åpne bankkonto er en totrinnsrakett: Først oppretter du firmaet som skal tjene penger og eie en bankkonto i Sveits. Deretter oppretter du bankkontoen. Er du klar? OK, da starter vi:

2. Opprett et firma som skal tjene penger og eie en bankkonto i Sveits

Du skal nå opprette et firma på Seychellene, Afrikas desidert minste land. Du skal ansette en lokal innbygger på Seychellene til å være daglig leder og en annen til å være aksjonær. Dette på grunn av norske gjennomskjæringsregler.

Kontakt SFM Offshore i Geneve, Sveits for å få opprettet firmaet og deretter få opprettet bankkontoen.

Du skal

• etablere et firma på Seychellene (EUR 790) med
• Nominee Directors (EUR 240),
• Nominee Shareholders (EUR240),
• Virtual Office Premium-Geneva (EUR 550),
• Power of Attorney (EUR 75) og
• Notarisation & Apostille on Documents (EUR 100).

I tillegg skal du bestille

• Company Bank account in Switzerland (EUR 250).

Tilsammen EUR 2245.

Du må velge et firmanavn som ikke har noen som helst tilknytning til hverken deg eller noen av de firmaene som du er involvert i idag.

Det blir oppnevnt en stråmann som aksjonær og en stråmann som daglig leder. Og dette kan være en og samme person. Og for deg som lurer på det: Stråmannen kan være en kvinne!

Du må signere på

• en samarbeidsavtale mellom SFM Offshore og deg, kalt “Management Service Provider Agreement”
• stråmannavtale for daglig leder, kalt “Nominee Director Services Agreement”
• stråmannavtale for aksjonær, kalt “Nominee Shareholder Services Agreement”

I tillegg må du sende SFM Offshore

• kopi av passet ditt. “Rett kopi” skal være attestert av politiet. Når du er hos politiet for å få kopi av passet, bør du be om to kopier. Banken skal nemlig også ha et eksemplar. Dette kommer jeg tilbake til seinere.
• en strømregning eller annen regning som knytter deg til adressen din

Når du har gjort alt dette, vil det ta et par uker å opprette firmaet på Seychellene.

Her er en video som presenterer SFM Offshore.

3. Når firmaet er opprettet, skal du åpne en bankkonto i CIM Banque i Geneve, Sveits.

Dette vil også SFM Offshore hjelpe deg med. Dette skjer ved at de introduserer deg til en bank, basert på din investeringsprofil. Det vil si hvor mye du har tenkt å sette inn og hvor mye du har tenkt å ha på konto.

Ofte ender man opp med CIM Banque, fordi denne banken kun krever CHF/USD/ EUR 5.000 som første innskudd.

Her bør du be om CIM Banque. Be om en dansktalende kontaktperson. Da flyter kommunikasjonen mye lettere.

CIM Banque vil be deg om kopi av passet, attestert av politiet. CIM Banque vil i tillegg sende deg mengder med papirer som du må fylle ut og sende tilbake. Dette er tildels meget detaljert informasjon om inntekt, formue, ektefelle og barn.

CIM Banque vil be deg velge en valuta; CHF, EUR eller USD.

Deretter vil CIM Banque be deg om å overføre 5.000 i den valutaen du har valgt.

Dette er greit: Jeg går god for CIM Banque. Overfør pengene og vent deretter tålmodig på at banken skal registrere at de er kommet på konto.

Banken ønsker også en videokonferanse med deg. Så du må ha tilgang til en PC med videokamera. Under denne videokonferansen skal du vise fram passet ditt.

Når papirarbeidet med banken er fullført og de har fått det første innskuddet ditt, får du tilsendt Travel Cash, Digipass og debetkort (Visa og/eller Mastercard).

Og da er du igang!

Jeg setter enorm pris på om du deler dine tanker, erfaringer og spørsmål om etablering av firma og åpning av bankkonto i utlandet under dette blogginnlegget. Jeg svarer så godt jeg kan, og dessuten kan dine medgründere også bli inspirert av dine tiltak.

Travel Cash-kortet: Anonymt og ikke knyttet til noen bankkonto.

To Travel Cash-kort dumpet ned i posten her om dagen.

For å forklare hva et Travel Cash-kort er, kan du tenke på Telenor kontantkort: Det er et tomt minibankkort som du fyller opp fra nettbanken din. Du tar deretter ut penger der du måtte ønske. Den eneste forskjellen fra Telenor kontantkort er at Travel Cash-kortet ikke er registrert på noen bestemt person. Det står heller ikke noe navn på kortet. Og det er heller ikke knyttet til en bankkonto. Det er rett og slett et anonymt og oppfyllbart minibankkort! Du bruker det i alle minibanker og på alle brukersteder som har “Maestro”-merket. Og det er tusenvis av dem i Norge, bare legg merke til dem!

Jeg nevnte at jeg har fått to Travel Cash-kort: Ett fyller du opp med EUR og ett med USD. Du kan også få et kort for CHF, men det har jeg ikke. Jeg trenger egentlig bare ett. Alle disse tre kortene kan selvfølgelig brukes over hele verden, uansett hvilken valuta landet har.

Kortet ble sendt meg i en herlig småharry konvolutt:

Travel Cash debet-kort

Igår fylte jeg opp kortene med USD 100 og EUR 100. Og idag skal jeg prøve å ta ut penger fra en fritt tilfeldig valgt minibank. Jeg nærmer meg slutten på prosjektet. O lykke. Nå kan snart både Thorbjørn Jagland og jeg sprade rundt i Europa og bruke ikke-skattede penger. Penger som aldri har vært innom Norge og som derfor ikke skal beskattes i Norge. Eller noen andre steder. Og vi følger begge reglene.

Mye mer informasjon om Travel Cash finner du her: http://www.swissbankers.ch/index.php?id=113&L=3

[Oppdatering 2010-10-09] I dag tok jeg ut 400 kroner fra USD-kortet og 400 kroner fra EUR-kortet. Jeg brukte en helt alminnelig, norsk minibank. Dette funker altså i praksis. Jeg er helt i mål, og begynner å skrive på Den Ultimate Guiden Til Hemmelig Bankkonto i Sveits.

Jeg unnskylder CIM Banque med at jeg sannsynligvis er den minste kunden der, og at sveitsiske banker opererer på helt andre måter enn norske. Innskuddet mitt er jo tross alt bare CHF 5.000!

Men da jeg fikk tilgang til nettbanken, ble jeg grusomt skuffet: Saldoen er null.

Kontaktpersonen min i banken forteller at det kan ta tid fra kredittkortet mitt har blitt belastet til kontoen blir kreditert. Gjerne en måned. Det har nå gått 40 dager fra banken har trukket beløpet, uten at det har dukket opp på kontoen i den samme banken.

Tilliten min til CIM Banque svinner hen.

Jeg har gitt dem frist til fredag 15. oktober til å bringe dette i orden.

Jeg har ikke fortalt dem hva jeg vil gjøre hvis dette ikke går i orden innen nevnte frist, men jeg kan jo fortelle det til deg: Da vil jeg ta kontakt med Norwegian Bank som er långiver av de CHF 5.000 og kreve pengene dekket.

For denne bloggen og for eksperimentets skyld hadde det vært bra å brent seg på en bankforbindelse, slik at man kunne ha testet hvor enkelt det er å omgjøre en sånn overføring.

Dersom pengene mot formodning skulle dukke opp hos CIM Banque innen 15. oktober kan jeg likevel ikke lenger anbefale CIM Banque. Det er for mye rot, uforutsigbarhet og rett og slett altfor dårlig kundebehandling til at jeg vil anbefale noen å ha noe  med den banken å gjøre.

[oppdatering 2010-10-07 (altså litt seinere denne dagen)] Plutselig, bare et par timer etter at jeg skrev dette blogginnlegget, kom det en melding om at pengene nå er satt inn på konto. Leser CIM Banque bloggen min, tro? Dette illustrerer rykk-og-napp-opplegget med denne banken. Kanskje jeg kan leve med det? Ja, jeg kommer til å gå for CIM Banque videre. Men å helhjertet anbefale banken, det kan jeg ikke. Det blir litt sånn terningkast tre.

Åpnet for kontroll

Når du får korrespondanse fra utlandet, er som regel konvolutten åpnet. Selv om dette er et brev.

Posten har sikkert sine instrukser, og utad forsvares kartlegging av mitt og ditt privatliv med det tradisjonelle terror-narkotika-barneporno-argumentet.

Noen vil sikkert protestere mot det jeg skriver her, og tvertimot si at ingenting av det du og jeg driver med er en privatsak. At staten skal ha kontroll med alt som skjer.

Dette er dessverre den rådende innstillingen i Norge: Dette er samme tankegang som nazist-lederen Robert Leys berømte uttalelse om at den eneste gangen man har fri fra staten er når man sover. Du finner samme tankegang i Mussolinis berømte definisjon av fascisme: Ingenting utenfor staten, alt innenfor staten. Rød Ungdom har på samme måte sagt at staten eier ditt liv, unntatt når du har fri fra jobb. Fritiden skal ikke staten blande seg inn i. RU erklærer altså åpent at de ønsker et fascistisk samfunn, med unntak av fritiden din. Hvor generøst av dem!

Brevene åpnes av Posten i Oslo, nærmere bestemt Postens Godssenter. Tidligere var det noe som het brevåpningskommisjonen som åpnet brev. Da fikk man et beroligende og forklarende brev i den opprivde konvolutten der Posten forklarte på en pedagogisk korrekt måte hva som hadde skjedd. Jeg mottar ingen forklaringer, bare opprivde konvolutter.

Dette er et argument mot å sende korrespondanse pr post. Bruk FedEx, UPS eller tilsvarende når noe må sendes fysisk (for eksempel debetkort), og e-post over kryptert linje (https) ellers.

Åpnet for kontroll

Dette har skjedd siden sist:

1. Jeg har blitt nødt til å fylle ut et ganske detaljert skjema om familien min, om jobben min og andre personlige ting. Navn og alder på barn og ektefelle måtte oppgis. En ekte nordmann som meg er imidlertid vant med å oppgi alle aspekter og alle detaljer om privatlivet sitt til myndighetene. Til myndighetene, dette ansiktsløse udyret som har vært motparten min gjennom hele livet, fra en crappy, tvungen skolegang, via tvungen militærtjeneste, triste og unødvendige begrensninger både i arbeid og privat, fra arbeidsmiljølov til vinmonopol, superhøye særavgifter og millioner i skatter.  Så hey — hvorfor ikke oppgi de samme opplysningene til en sveitsisk bank. En vennlig samarbeidspartner som skal redde pensjonen min? Jeg ble også nødt til å oppgi hvor pengene kommer fra, både de CHF 5.000 jeg allerede har sendt og de kommende innskuddene mine. Banken er også interessert i en antydning om hvor mye jeg kommer til å sette inn og hvor mye jeg kommer til å ta ut.

Vel, det er vel det som har skjedd. Vel, ikke mye. Men CIM Banque bygger tillit hele tiden, og jeg er ikke lengre redd for at mine CHF 5.000 er tapt.

I neste uke skal imidlertid dette skje:

1. Videokonferanse. Der jeg skal vise fram passet mitt.
2. Oversendelse av Digipass (nettbank)
3. Oversendelse av debetkort. Jeg vil ikke ha kredittkort.

Sveitsiske banker er tydeligvis interessert i at pengene de får fra meg er sånn rimelig “legit”, det vil si at de ikke kommer fra grusomme ting som narko og prostitusjon, for eksempel.

Bankene er veldig nøye på at jeg dokumenterer grundig at er den jeg sier at jeg er. Jeg blir hele tiden forsikret om at dette kun er til internt bruk. Og jeg stoler på mine nye venner.

CIM Banque og jeg har avtalt en videokonferanse i neste uke. Jeg får tilsendt egen videokonferanseprogramvare som brukes spesifikt til dette. Ikke noe Skype eller MSN Messenger, altså.

Jeg må også vise fram passet mitt over video. De har allerede fått en kopi av passet mitt. Kopien er attestert “rett kopi” av norsk politi.

Når videokonferansen er avsluttet (og godkjent?) vil jeg få Digipass tilsendt. Digipass er det samme som nettbank. Jeg kan da ta ut CHF 4.000 av de CHF 5.000 jeg har satt inn.

Et lite apropos til å ta ut penger av banken: Prinsippet mitt er å ikke overføre penger til Norge. Ikke til meg selv, ikke til andre. Båndene mine til CIM Banque skal være så utydelige som mulig. Derfor skal de CHF 5.000 i prinsippet få stå på konto. Det jeg tar ut i cash er bare for eksperimentets skyld, og er dessuten ikke noe betydelig beløp.

Enda et lite apropos: Det samme gjelder innskudd. Jeg skal ikke overføre penger fra Norge til bankkontoen min i Sveits.

Etterhvert vil jeg også få mulighet til å søke om et VISA debetkort. Jeg kan også få kredittkort, men det er jeg ikke interessert i.

Jeg kommer til å kjøpe litt varer (sølv og gull) i utlandet med kortet, og prøve å ta ut litt cash både i London og her i Norge med kortet. Den ultimate løsningen er jo å knytte kortet til en PayPal-konto. Da kan penger renne inn og ut uten spor, uten lukt og uten lyd.

Kanskje nærmer jeg meg en avslutning på prosjektet innen jul? Den svale høstlufta jeg trekker inn i det vakre høstværet er full av symbolikk. Jeg føler meg fri.

Åpne konto: Gratis. Man må imidlertid sette inn USD/ EUR/ CHF 5.000 for å få aktivert kontoen.
Bruke konto: Gratis. Men man må ha stående USD/ EUR/ CHF 1.000 til enhver tid. Du får altså tilgang på 4.000 av de 5.000 du satte inn da du åpnet kontoen.
Kvartalsavgift: CHF 120 90 pr kvartal. Belastes siste dagen i hvert kvartal (f.eks. 31. mars).
Oppbevaring av fysisk post (“hold mail fee” – frivillig og ikke nødvendig): CHF 150 100 pr år.
Årsavgift, belastes hver eneste nyttårsaften: CHF 500.
Avslutte konto: CHF 300.

Jeg ber deg legge merke til at det koster deg CHF 860 pr år å ha konto i CIM Banque. Altså rundt 5.500 kroner.

Du får et slags debetkort debetkortet “Travel Cash” for å kunne overføre til andre kort eller andre banker. Kortet fungerer som en elektronisk reisesjekk, for oss som er gamle nok til å huske fenomenet reisesjekker:

1. Navnet ditt er ikke på kortet.
2. Bankkontoen din er ikke knyttet til kortet
3. Du fyller opp kortet med et fast beløp når du måtte ønske. Akkurat som et Telenor kontantkort.

Dette har en begrensning på CHF 10.000 pr måned eller CHF 100.000 pr år. Jeg får et slikt kort.

Debetkortet “Travel Cash”:
Utstedelse: Gratis
Overføre penger til kortet: 1% + CHF 25 (dersom banken må gjøre dette for deg) eller 1% + CHF 8 (via nettbanken)

Du får et prepaid VISA- eller Mastercard-kort. Dette har heller ikke navnet ditt på kortet, og bankkontoen din er heller ikke her tilknyttet kortet. Du fyller opp dette kortet som debetkortet “Travel Cash”. Jeg får et slikt kort.

Du kan få et kredittkort. Ulempen er at det holdes tilbake det dobbelte på bankkontoen av kreditten på kortet. Så har du en kreditt på CHF 10.000 på kredittkortet, sperres CHF 20.000 på bankkontoen. Så det er jeg ikke så interessert i.

Dette fikk meg til å sette på bremsene. Jeg vil rett og slett ikke overføre 5000 euro til noen jeg aldri har hørt om tidligere.

Hva synes du, kjære leser, om holdningen min til dette? Er dette unødvendig skepsis? Eller tvertimot sunn skepsis?

Idag, 1. juli, har jeg bestemt meg for å overføre pengene, men at jeg da bruker VISA-kortet mitt. Viser det seg at dette er en stor bløff fra A til Å, kan jeg alltids ta kontakt med banken min, klage på transaksjonen og få tilbakeført beløpet.

Det hører med til historien at jeg har ringt CIM Banque et par ganger, og at det faktisk høres ut som en “ordentlig” bank.