Entries Tagged 'hemmelig bankkonto' ↓

Ofte overrasker tilsynelatende smarte mennesker med å gjøre ufattelig dumme ting. Mange gjør 98 prosent riktig, men det hjelper ikke så lenge de siste 2 prosentene er så toskete at de totalt overgår de første 98.

Geir Abelseth var en slik mann.

Abelseth var direktør for Software Innovation på siste halvdel av nittitallet. Software Innovation var et programvare- og konsulentselskap i IT-bransjen med 2-300 ansatte og like mange millioner i årlig omsetning.

Kort fortalt eide Abelseth noen firmaer som ble kjøpt opp av Software Innovation. Og pengene ble overført til konto i en bank i et skatteparadis. Han overførte over 100 millioner kroner på denne måten. Eller “lurte unna” som det heter i norske mediers sosialdemokratiske sjargong.

Abelseth ble tatt og dømt til fengsel. Det var et bokettersyn hos Software Innovation som satte myndighetene på sporet av transaksjonene. Likningskontoret meldte fra til Skattedirektoratet. Skattedirektoratet meldte fra til Økokrim. Og saken kom raskt opp for retten.

Hva kan vi lære av dette?  Hvor trådte Abelseth feil?

Aldri bland inn Norge i den utenlandske bankkontoen din! Aldri overfør penger fra noe sted i Norge til den utenlandske bankkontoen din! Aldri be dine norske kunder om å overføre penger til den utenlandske bankkontoen din! Og skal du bruke de utenlandske pengene dine i Norge, skal du alltid gå via et anonymt debetkort, kredittkort eller Travel Cash-kort.

Det utenlandske firmaet og den utenlandske bankkontoen din skal være en hemmelighet som ingen behøver å vite om.

Har du norske kunder, skal du registrere et firma i Norge som er “squeaky clean” og som gjør alt pinlig korrekt ovenfor det offentlige.

“What happens in Norway, stays in Norway.”

CIM Banque har behandlet meg tilfeldig og i rykk og napp: Enkelte ganger kan det gå lang tid fra jeg kontakter banken til jeg får noe svar. Opplegget virker tilfeldig og slapt. Men etter at jeg byttet kontaktperson i banken har hele opplegget blitt bedre: Jeg har fått digipass (nettbankbrikke) og Travel Cash-kort tilsendt.

Jeg unnskylder CIM Banque med at jeg sannsynligvis er den minste kunden der, og at sveitsiske banker opererer på helt andre måter enn norske. Innskuddet mitt er jo tross alt bare CHF 5.000!

Men da jeg fikk tilgang til nettbanken, ble jeg grusomt skuffet: Saldoen er null.

Kontaktpersonen min i banken forteller at det kan ta tid fra kredittkortet mitt har blitt belastet til kontoen blir kreditert. Gjerne en måned. Det har nå gått 40 dager fra banken har trukket beløpet, uten at det har dukket opp på kontoen i den samme banken.

Tilliten min til CIM Banque svinner hen.

Jeg har gitt dem frist til fredag 15. oktober til å bringe dette i orden.

Jeg har ikke fortalt dem hva jeg vil gjøre hvis dette ikke går i orden innen nevnte frist, men jeg kan jo fortelle det til deg: Da vil jeg ta kontakt med Norwegian Bank som er långiver av de CHF 5.000 og kreve pengene dekket.

For denne bloggen og for eksperimentets skyld hadde det vært bra å brent seg på en bankforbindelse, slik at man kunne ha testet hvor enkelt det er å omgjøre en sånn overføring.

Dersom pengene mot formodning skulle dukke opp hos CIM Banque innen 15. oktober kan jeg likevel ikke lenger anbefale CIM Banque. Det er for mye rot, uforutsigbarhet og rett og slett altfor dårlig kundebehandling til at jeg vil anbefale noen å ha noe  med den banken å gjøre.

[oppdatering 2010-10-07 (altså litt seinere denne dagen)] Plutselig, bare et par timer etter at jeg skrev dette blogginnlegget, kom det en melding om at pengene nå er satt inn på konto. Leser CIM Banque bloggen min, tro? Dette illustrerer rykk-og-napp-opplegget med denne banken. Kanskje jeg kan leve med det? Ja, jeg kommer til å gå for CIM Banque videre. Men å helhjertet anbefale banken, det kan jeg ikke. Det blir litt sånn terningkast tre.

CIM Banque har gitt meg en ny kontaktperson, en såkalt account manager. Hun er dansk og litt mer på hugget enn den makelig anlagte, franske account manageren jeg hadde tidligere. Dessuten skriver og snakker hun dansk. Og det synes jo vi nordmenn er dejlig.

Dette har skjedd siden sist:

1. Jeg har blitt nødt til å fylle ut et ganske detaljert skjema om familien min, om jobben min og andre personlige ting. Navn og alder på barn og ektefelle måtte oppgis. En ekte nordmann som meg er imidlertid vant med å oppgi alle aspekter og alle detaljer om privatlivet sitt til myndighetene. Til myndighetene, dette ansiktsløse udyret som har vært motparten min gjennom hele livet, fra en crappy, tvungen skolegang, via tvungen militærtjeneste, triste og unødvendige begrensninger både i arbeid og privat, fra arbeidsmiljølov til vinmonopol, superhøye særavgifter og millioner i skatter.  Så hey — hvorfor ikke oppgi de samme opplysningene til en sveitsisk bank. En vennlig samarbeidspartner som skal redde pensjonen min? Jeg ble også nødt til å oppgi hvor pengene kommer fra, både de CHF 5.000 jeg allerede har sendt og de kommende innskuddene mine. Banken er også interessert i en antydning om hvor mye jeg kommer til å sette inn og hvor mye jeg kommer til å ta ut.

Vel, det er vel det som har skjedd. Vel, ikke mye. Men CIM Banque bygger tillit hele tiden, og jeg er ikke lengre redd for at mine CHF 5.000 er tapt.

I neste uke skal imidlertid dette skje:

1. Videokonferanse. Der jeg skal vise fram passet mitt.
2. Oversendelse av Digipass (nettbank)
3. Oversendelse av debetkort. Jeg vil ikke ha kredittkort.

Sveitsiske banker er tydeligvis interessert i at pengene de får fra meg er sånn rimelig “legit”, det vil si at de ikke kommer fra grusomme ting som narko og prostitusjon, for eksempel.

Bankene er veldig nøye på at jeg dokumenterer grundig at er den jeg sier at jeg er. Jeg blir hele tiden forsikret om at dette kun er til internt bruk. Og jeg stoler på mine nye venner.

CIM Banque og jeg har avtalt en videokonferanse i neste uke. Jeg får tilsendt egen videokonferanseprogramvare som brukes spesifikt til dette. Ikke noe Skype eller MSN Messenger, altså.

Jeg må også vise fram passet mitt over video. De har allerede fått en kopi av passet mitt. Kopien er attestert “rett kopi” av norsk politi.

Når videokonferansen er avsluttet (og godkjent?) vil jeg få Digipass tilsendt. Digipass er det samme som nettbank. Jeg kan da ta ut CHF 4.000 av de CHF 5.000 jeg har satt inn.

Et lite apropos til å ta ut penger av banken: Prinsippet mitt er å ikke overføre penger til Norge. Ikke til meg selv, ikke til andre. Båndene mine til CIM Banque skal være så utydelige som mulig. Derfor skal de CHF 5.000 i prinsippet få stå på konto. Det jeg tar ut i cash er bare for eksperimentets skyld, og er dessuten ikke noe betydelig beløp.

Enda et lite apropos: Det samme gjelder innskudd. Jeg skal ikke overføre penger fra Norge til bankkontoen min i Sveits.

Etterhvert vil jeg også få mulighet til å søke om et VISA debetkort. Jeg kan også få kredittkort, men det er jeg ikke interessert i.

Jeg kommer til å kjøpe litt varer (sølv og gull) i utlandet med kortet, og prøve å ta ut litt cash både i London og her i Norge med kortet. Den ultimate løsningen er jo å knytte kortet til en PayPal-konto. Da kan penger renne inn og ut uten spor, uten lukt og uten lyd.

Kanskje nærmer jeg meg en avslutning på prosjektet innen jul? Den svale høstlufta jeg trekker inn i det vakre høstværet er full av symbolikk. Jeg føler meg fri.