Jeg har ikke stått fram med dette “Jeg vil bli som Jagland”-prosjektet mitt under fullt navn. Ingen må vite om dette. Prinsipielt er det veldig greit og ryddig å ikke fortelle dette til noen. Ikke på fest. Ikke til kompisen din. Ikke til noen.
La meg fortelle deg noe som kanskje ikke vil overraske deg: Det er ikke alle som ønsker at du skal lykkes. Det er ikke alle som har lyst til at du skal bli uavhengig, rik og fri.
Men la meg fortelle deg noe som sikkert vil overraske deg: De menneskene som ikke ønsker at du lykkes, kan være dine aller nærmeste. Foreldre, familie, venner og kolleger.
Jeg tenker spesielt på foreldrene dine og foreldregenerasjonen, hippiegenerasjonen, det såkalte 68-erne. Jeg tilhører selv denne generasjonen (jeg er født i 1950 og var 18 år og radikal i 1968). Min generasjon er noe av det mest selvopptatte og egoistiske som historien har sett. Vi hatet de rike, og grafset til oss pengene til de rike på 70-tallet gjennom inflasjon og skatt. I tillegg har vi brukt opp pengene fra våre egne barn og våre egne barnebarn. Det eneste vi etterlater oss er gjeld, som generasjonene etter oss må betale.
Eldrebølgen består av oss som er født mellom 1946 og 1964. De som er født i 1946 blir pensjonister akkurat nå. De neste 20 årene blir den kravstore og sjølsentrerte generasjonen vår kravstore og sjølsentrerte pensjonister. Vi har ikke spart opp noen pensjon, den pensjonen vi har innbetalt, har vi brukt opp etterhvert som den ble betalt inn. Nå er vi avhengige av at generasjonene under oss betaler svært mye høyere skatter enn idag for at vi skal kunne kose oss de neste 30 årene. Svært mange av oss kommer til å leve til vi blir 90 eller 100 år.
Nå skjønner du kanskje hvorfor vi synes at pensjoner, eldreomsorg og helsestell er så mye viktigere enn for eksempel skolegang og utdannelse?
De neste årene står middelklassen foran skjerpede skatter, mindre offentlige tilbud og generell lavere velstand enn vi har hatt de siste 10-20 åra. Dette vil føre til sosial uro. Demonstrasjoner, streiker og stor arbeidsledighet vil kanskje være det som preger de neste 20 åra. Vi står foran nedgangstider. Kanskje vil noen foreslå å redusere pensjonen og overføringene til helsevesenet. Altså mindre penger til min generasjon. De yrkesaktive har lyst til å beholde mer av sin egen lønn. Det vil vi kalle “usosialt”.
Alle vet at det skjer overgrep i krig og nedgangstider. Hvorfor ikke, når det skjer så massiv beskatning i gode tider?
Festen er over. Det er meget mulig at oppgangstider nå erstattes med harde nedgangstider. Den brutale generasjonen min beskatter inntekten din 45%-57%, forbruket ditt 25% og uvanene dine flere hundre prosent allerede nå — i oppgangstider. Tenk deg den potensielle råskapen i nedgangstider. Selvfølgelig til “samfunnets beste”.
Vi har levd på forskudd og belånt oss til pipa. Og når huset er nedbetalt, låner vi på nytt. Vi har ikke spart for fremtiden og shopper i stedet for å investere. Vi har ikke spart til pensjon og forventer at du skal betale pensjonen vår. Vi har trodd at politiske vedtak kan føre til velstand.
Nå kommer virkeligheten skyllende inn over oss. Nøyaktig hvor ille det blir vet jeg ikke. Med litt flaks blir det bare en ubehagelig regnskyll, men i verste fall blir det en gjentakelse av 30-40-tallet hvor min generasjon skal sikre sine “nasjonale interesser” på høyst tvilsomme måter.
Hvis du er lur: Forbered deg. Sørg for å ha handlerom. Posisjoner deg på en slik måte at hvis en virkelig krise setter inn så er du ikke omringet av den grådige staten på alle kanter.